Fin reportasje i BT.

Elsk-elvemuslingen-som-du-elsker-deg-selv

Fremdeles utsettes Mjåtveitelven for forurensning

Bilder fra det nye boligfeltet Elvåsen.

Fangdammene på Mjåtveit næringspark

Nå får fangdammene kjørt seg. 

AVLØPSSANERING I SÅRBAR NATUR

         AVLØPSSANERING I SÅRBAR NATUR.

   

Prosjektet vårt, pumpestasjonen ved Mjåtveitelva, er nominert til vannbransjeprisen på Vestlandet.

                   

Meland kommune har bygd ein ny pumpestasjon for avløp på bredden av Mjåtveitelva. Bakgrunnen for arbeidet var at kommunen sin eksisterande pumpestasjon på staden sleit mykje med driftsstans og stor fare for forureining.

Sårbart område Mjåtveitelva er eit mykje brukt område til tur og rekreasjon. Området har ein rik flora og fauna, og er eit av få vassdrag i regionen med elveperlemusling. Muslingen er rødlista og står i fare for å dø ut. Det er forringing og ødelegging av vassdraga til muslingen som er den største trugselen.

Dialog og samarbeid Det er mange aktører som er opptatt av Mjåtveitelva. Kommunen tok tidleg kontakt med Mjåtveitelvas forening og velforeninga i området for å sikre god dialog i arbeidet. Mjåtvetveitelvas forening har som mål å bevare og ivareta Mjåtveitelvas elvemuslinger og biologiske mangfold, sjå: www.mjotveitelven.net. Internt i kommunen var både kulturavdelinga og skog- og miljøkonsulent involvert.

Landskapstilpasning I prosjektering av pumpestasjonen vart det også brukt landskapsarkitekt for å lage ei estetisk utforming på stasjonen og tilhøyrande terreng som vart tilpassa landskapet rundt. Tekniske detaljer på stasjonen vart skjult og bygninga fekk villmarkskledning og torvtak.

Smart teknisk løysning Det var viktig å avgrense graving i området og derfor vart eksisterande pumpesump og inntak brukt. Det vart etablert nytt pumpehus/maskinrom ved sida av. Her kunne ein redusere djupna. Løysinga gjorde at det gamle anlegget var i drift til det nye overtok.

Enkle og effektive tiltak for å hindre forureining Under utføringa var det spesielt kritisk å unngå steinstøv i elva. I samarbeid med entreprenør vart det etablert ein sedimenteringstank og reinsedam. I tillegg gjennomførte entreprenøren observasjoner av fargen på vatnet i elva.

Prosjekterende: COWI AS Utført av: Nortrans veg og anlegg AS, Xylem AS og Rørkompaniet AS. Byggekostnad: 1,5 mill kr

Elvemusling: Eldgammel og verdifull elveboer

Elvemusling: Eldgammel og verdifull elveboer.

https://www.facebook.com/notes/klima-og-milj%C3%B8departementet-norge/elvemusling-eldgammel-og-verdifull-elveboer/10157130989125523

Brev til grunneier fra Meland kommune

Brev fra Meland kommune til Lie gruppen ang Sandsvalekolonien

http://innsyn.sing.no/Meland/innsyn/wfdocument.ashx?journalpostid=2016012095&dokid=77691&versjon=1&variant=A&

Sandsvaler bygger reir i sandtak på Mjåtveit

 Strilen har laget innslag om Sandsvalene på Mjåtveit 

Se link under:

http://www.e-pages.dk/strilen/438/1/

Sandsvaler på Mjåtveit

Sandsvale (Riparia riparia)

Da har 30 -40 par Sandsvaler flyttet inn på sandhaugen på Mjåtveit næringspark. Dette er svaler som er rød-listet og i sterk tilbakegang i Norge. Vi kontaktet både fylkesmannen og miljøansvarlig i Meland kommune umiddelbart. De tok videre kontakt med utbygger som er Lie gruppen, så nå får svaleredene stå i fred til hekkesesongen er over en gang i juli-august. Noe vi syntes var kjempe flott.

I Norge hekker sandsvala i lavereliggende områder i det meste av landet. Arten er en kolonihekker som graver ut reirganger i elvekanter, veiskjæringer og sandtak. Det er også kjent hekke i torvtak på setrer i bjørkeregionen. Sandsvala overvintrer i Afrika sør for Sahara. Den norske hekkebestanden er nå anslått til å være mellom 20 000 og 30 000 individ (Shimmings & Øyen 2015), noe som er betydelig lavere en tidligere anslag (100 000 - 200 000 individ, Birdlife International 2004). Vi har ingen landsdekkende kvantitativ kunnskap om bestandsendringer for denne arten for Norge. En oppsummering av status for sandsvale i Norge pr. 2010 (Aarvak et al. 2012) viser imidlertid at sandsvalen sitt utbredelsesareal har blitt ble betydelig redusert i siste 40-års periode (57-75 %). For den svenske hekkebestanden er det vist en omfattende nedgang i perioden 1980-2000. Bestandsnedgangen har her vært noe mindre etter årtusenskiftet. For siste 10-års periode er nedgangen beregnet til å være i intervallet 15-30 % (Green & Lindstrøm 20014), og arten er klassifisert som NT i Svensk rødliste 2015. Det rapporteres også om betydelig bestandsnedgang for Finland (Valkama et al. 2011) og Danmark (Dansk ornitologisk forening 2014). Vi finner det rimelig å anta at bestandsnedgangen for sandsvale i Norge har hatt noenlunde tilsvarende forløp som i Sverige, med sterkest nedgang på slutten av 1900-tallet, men med en fortsatt nedgang i siste 10-års periode. Basert på dette klassifiseres arten til rødlistekategori NT basert på A2 kriteriet (15-30 % bestandsnedgang siste 10 år).

Les mer: http://www.svalenevaare.com/news/taksvale-og-sandsvale-er-na-rodlistet/

Historisk hjemkomst for elvemusling 185 unge elvemuslinger har forlatt fosterhjemmet og er tilbake i elva de stammer fra. Utsettingen er en milepæl i arbeidet med å ta vare på den truede arten i Norge.

Historisk hjemkomst for elvemusling

Se link under.

http://miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2016/April/Historisk-hjemkomst-for-elvemusling/

Status quo for Europas ferskvannsmuslinger

Status quo for Europas ferskvannsmuslinger

Status quo for Europas ferskvannsmuslinger

Som små renseanlegg holder de elver og innsjøer rene. Nå avdekker et omfattende samarbeid mellom forskere fra 26 land hvordan det står til med de store ferskvannsmuslingene i Europa.

Mjåtveitelvens forening jobber videre med planer for området langs Mjåtveit elven.

Videre planer langs Mjåtveit elven

Vedk. ønskje om tiltak i omsynssona langs Mjåtveitelva Viser til samtaler og synfaringar, opplysningar om partsstatus og ønskje om ulike arbeid langs Mjåtveitelva. Når det gjeld partsstatus, er Mjåtveitelvens foreining ein lokal interesseorganisasjon til liks med andre interesseorganisasjonar i Meland. Dette i motsetnad til formelle høyringsinstansar som t.d. Kystverket eller Statens Vegvesen.

Det inneber at når kommunen sender ulike planar ut på høyring i tråd med reglane i plan- og bygningslova, vil lokale organisajonar, som Mjåtveitelvens foreining, stå på høyringslista i dei sakene som då er aktuelle. I andre samanhengar enn plansaker, tek kommunen kontakt med partar som det er ønskjeleg eller nødvendig å samarbeide med, etter konkrete vurderingar i kvar sak. Når det gjeld ønskje om tiltak i omsynssona, må vi få ein søknad som seier noko om kva ein tenkjer på, med teikningar, og det må visast på kart. Kommunen vil ta stilling til om søknaden kan imøtekomast eller ikkje, i høve til kva verdiar omsynssona skal ivareta. Eventuelle kommunale tiltak vil administrasjonen sjølv ta stilling til, ut frå den samla ressurstilgangen og andre prioriteringar.

Vi set pris på alle gode forslag, utan at ein dermed kan garantere gjennomføring. Dersom det er ønskjeleg, kan vi gjerne ta eit møte i starten av januar der de går gjennom søknadene de vil fremme. Ta med teikningar og kart, og skriftleg omtale av korleis arbeidet / arbeida er tenkt gjennomført. Skrivet som er sendt ut til grunneigarane langs elva ligg ved, til orientering.

Med helsing Anny Bastesen Marius Flemmen Knudsen sektorsjef teknisk skog- og miljøkonsulent.
Meland kommune.

Bilder av det nye pumpehuset ved Mjåtveitelven

Bilder av det nye pumpehuset ved Mjåtveitelven.

Her ser ser vi det nye pumpehuset er kommet på plass, flott og estetisk bygg og området rundt er blitt fint tilpasset terrenget med flotte murer i gråstein.

Nye renseanlegget nærmer seg ferdig

Nå er det bare et par dager til vi avslutter terrengarbeidet rundt pumpestasjonen/ Mjåtveitelva. Synes vi får det bra til. Gangveien blir slakkere en forventet. Om det blir bra nok for rullestol gjenstår å se.

Når vi trekker gravemaskinen ut av området, smalner vi inn gangvegen slik den skal bli.

-          Tenker å gruse(uten filterduk den siste bakken ned mot gangstien  som er lagt ut langs elva. Vi har tatt hensyn til bekymringen om steinstøv som kan skade fisk. Vi ser likevel at når dette renner gjennom vegetasjon blir det veldig bra filtrert. Vi kan ikke se at det farger vannet. Tenker også at denne nederste bakken er litt bratt for treverk. Tror det ville bli for glatt.

-          Ønsker å asfaltere gangvegen (til våren) ned til teknisk område. Vil gjerne ha innspill på dette . Argumenter for: Lettere vedlikehold. God tilkomst til alle 5 kumlokk. Stien ned vil ikke gro igjen. Eventuelle rullestolbrukere kan komme seg  ned til teknisk sone, der det vil bli et flott platå med god utsikt til elven.

Pumpestasjonen er i bruk, med midlertidig styring. Den fungerer i alle fall fint, så fremtidige forurensingstilfeller skal være eliminert. Om et par uker blir det montert 2 lamper. 1 stk på teknisk område, og  1stk i bakken ned mot stasjonen.

Venleg helsing

Harry Finseth

Rådgjevar kommunaltekniske anlegg

Plan, utbygging og kommunalteknikk

Tlf: 56 17 11 76

Sentralbord  56 17 10 00

postmottak@meland.kommune.no

Fjerning av trær langs Mjåtveitelven

Uttalelse fra fylkesmannen ang fjerning av trær lang Mjåtveitelven.

Viser til link under fra fylkesmannen ang hogst av trær langs Mjåtveitelven.

innsyn Meland kommune

Nytt pumpeanlegg ved nedre del av Mjåtveit elven

Det bygges nå nytt pumpeanlegg ved nedre del av Mjåtveit elven.

Nå er arbeidet startet med og skifte ut og oppgradere det gamle pumpeanlegget i nedre del av Mjåtveitelven. Prosjektet kan sees på som et miljøtiltak og utformingen i området skal legge opp til å bevare og forsterke natur-og landskapskvaliteter.

Dette anlegget har i mange år ved driftstans-strømstans- etc. lekket  ut forurensning til Mjåtveitelven noe Mjåtveitelvens forening har påpekt siden det første møte vi hadde med Meland kommune.
Nå er arbeidet endelig startet opp og det nye anlegget fremstår som estetisk flott med nytt pumpe hus med villmarks-panel og torv på taket.
Det vil også bli opparbeidet en ny sti ned til området som får en universal utforming.
Det kommer også til og bli plassert ut nye benker i området.

Bilde av det eksisterende pumpeanlegget.

Flotte ungdommer fra Rosslands ungdomskole på dugnad.

Rosslands ungdomskule med 28 elever fra natur,miljø og frilufts linjen i full gang med dugnad i Mjåtveit natur og rensepark.

To fredag på rad har elevene fra Rosslands ungdomskole vært med og jobbet i og rundt Mjåtveit natur og rensepark. 

De har gjort en kjempe innsats med og rydde opp i og rundt renseparken og har laget nye klopper i tur stien som går opp til Furefjellet.

Denne fredagen var vi kjempeheldig med været sol og blå himmel og en gjeng med ungdommer som struttet av energi og arbeidslyst.

 Her får elevene en befaring og informasjon om betydningen av de rense dammene som er blitt etablert i forbindelse med Mjåtveit næringspark.

Etter stormen Nina sist vinter ligger det fremdeles mange rot-veltede trær uti vannet og langs området.

 Litt mat og drikke må til før neste økt.

Her kom barnehagen på sine ukentlige turer til område, her er de i full gang med og steike mat over bålet. Nå er det to barnehager som bruker området meget flittig og dette er favoritt plassen til barna.

De hadde veldig lyst på Cola men dengang ei, dette var til ungdommene.

 

Trist syn og lite pent men vi håper de trærne som ligger i og rundt dammen snart blir fjernet vi er i dialog med Lie gruppen som er utbyggerne håper det blir gjort noe i nærmeste fremtid.

 

 Her har det ikke regnet på en uke og vannet renner dessverre under demningen. Så her må noe gjøres.

 Kloppene er på plass.

Biologisk mangfold i Mjåtveit natur og rensepark

I den nyetablerte natur og renseparken på Mjåtveit har det etablert seg mange nye arter som trives i vannmiljøet som er blitt etablert i forbindelse med industriområdet.

Dette var tidligere en gjengroing-myr som nå er blitt satt under vann, da det er blitt bygd en demning ved utløpet.

På de dypeste partiene er dybden ca 1,5 m. men gjennomsnittlig ligger dybden på ca 50-70 cm. Dette er ideal dybde for svært mange fugler- amfibier- fisk- vannnymfer-padder-frosker-samt en god del vanninsekter.

                                                                         Krikkand hun 

Nå i sommer har vi hatt besøk av to familier med krikkand som er Europas minste and, de har klekket frem to kull med unger tilsammen 11 unger.
Vanlige stokkender bruker dammen som overnatting sted til tider kan det overnatte 20 stk. sikkert stor tilgang på mat. En annen ande type er Kvin-and som flittig har besøkt dammen men har ikke hekket her.

.
Vi har satt ut en del ørreter fra Mjåtveitelven i demningen som trives veldig godt i dette miljøet, det har Hegren funnet ut av så daglig er er det noen som prøver fiskelykken i demningen.

Videre er det blitt en yndet plass for flaggermusene som stortrives i dette miljøet på det meste har det blitt observert 14 flaggermus på kvelden. Så nå har vi  planer om og sette ut flere flaggermus kasser/ hoteller i området, noe vi håper Meland  ungdomskole vil ta del i. Som en del av  natur, miljø og frilufts linje på skolen ved lærer Bjørn  Waage.   Rossland ungdomskole med Mats Holmvik er også gode ambassadører.

Videre har vi observert att dette er ett ideelt sted for svalene, her er stor aktivitet av av Låve svaler samt noen Sand- svaler, det er veldig interessant fordi de er blitt mer og mer sjelden i den Norske naturen fordi de krever helt spesielle forhold dersom de skal hekke og krever sand-banker som fins i elvekanter -gamle grusuttak etc.

Videre er det blitt etablert en gapa-hauk for  barnehagen som de flittig besøker,  der er også plassert ut benker, tur stier i området er bitt skiltet. Aktiviteten er nå blitt så stor att vi må få på plass en del flere klopper  i stien opp til Fure fjellet.