Landbrukskonferanse Bergen 8. februar 2018

            Landbrukskonferanse Bergen 

Se linken under bildet.

Magnus Johan Steinsvåg Miljøvern - og klimaavdelinga Alle foto © M.J.            

Tap av biomangfald – ein av dei største miljøutfordringane i Meland

Tap av biomangfald – ein av dei største miljøutfordringane i Meland 

Meget godt innspill av Karina Reigstad i 2017 utgaven av Meland jul, som er verdt og lese.

Døde elvemuslinger fra Mjåtveitelven 2012

                                

Tap av biomangfald – ein av dei største miljøutfordringane i Meland Noreg har satt seg mål om å stanse tapet av biologisk mangfald innan 2020. Likevel er presset på naturens- og biomangfaldets toleevne større enn nokon gong. Presset på naturen kjem frå fleire hald, men i hovudsak frå ein aukande verdsbefolkning og menneska sin moderne levemåte. Menneskelege inngrep er hovuddrivkrafta bak dramatiske endringar i miljøet, også her i Meland. 

 

Nedbygging av biologisk mangfald  Mange forbinder biologisk mangfald med sjeldne artar i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utrydda. Men biologisk mangfald omfattar alle dei levande organismane som fins på jorda og i vatnet. Alt som omgir oss i naturen, blomster, planter, dyr og mikroorganismar er ein del av jordas biologiske mangfald. Samen utgjer mangfaldet eit økosystem. Store nok endringar i livsmiljøet til artane kan føre til at økosystem kollapsar og artar forsvinn.

 

                        Bilde av forurenset vann som går rett ut i Mjåtveitelven

 

Den viktigaste årsaka til tap av biomangfald er at leveområda til mange artar vert øydelagt av fysiske inngrep. Andre truslar mot biomangfaldet er klimaendringar, overhausting og introduksjon av framande artar. Faktorane som påverkar det biologiske mangfaldet i Meland er mange og samansette, og kunnskapen om det har store manglar. Eg skal prøva å gi eit innblikk i ein av dei største utfordringane for biomangfaldet i kommunen vår. 

                                 Bilde av døde elvemuslinger fra Mjåtveitelven.

Auka utbygging Ein kvar endring i arealbruk påverkar det biologiske mangfaldet på staden i større eller mindre grad. Dei største utslaga får ein når areal vert tatt heilt ut av biologisk produksjon og bygd ned, slik tilfellet kan vere ved utbygging av industri, fysisk infrastruktur og bustadfelt. Salamanderen som forsvann frå Fossemyra då utfyllinga av myra starta på midten av 1970-talet er eit døme på dette. Miljødirektoratets naturbase har registrert 1140 artar i Meland. Av desse er 67 artar på raudlista og 37 er truga i eit nasjonalt perspektiv. Over halvparten av dei raudlista artane er fuglar. Melands store tilflytting og befolkningsvekst krev hurtige arealendringar til utbygging og fysisk infrastruktur som kan kome til å leggje press på desse truga artane om ikkje vi tar særskilt omsyn. 

         Kloppedalsbekken som er en side-elv til Mjåtveitelven blir lagt i rør 2017

 

Ein ser ofte at der utbyggingspresset er stort vert ikkje omsynet til truga artar ivareteke i beslutningsprosessane.  Dette vil i aukande grad vere ein trussel for biologisk mangfald i framtida. Det er allereie stort utbyggingspress i deler av Meland, særleg nær dyrkbart areal og strandlina. Presset på fleire av dei biologisk sårbare naturtypeområda i Meland har auka då fleire av dei ligg nært vegar og er nokså lett tilgjengelege. 

Store utbyggingar kan åleine ha store negative konsekvensar. Men det er summen av både små og store inngrep som avgjer om vi klarar å ta vare på det biologiske mangfaldet. Kan t.d. sidebekkane til Mjåtveitelva vera avgjerande for det heilskapelege biomangfaldet i Meland? Det vert i alle fall eit problem når den samla effekten av utbygging og forureina- eller røyrlagde elver blir for stor. Når det blir for langt mellom kvar eigna levestad, vil artane få problem med å spreie seg, og det vert mellom anna fare for innavl. Denne effekten kjem i tillegg til at leveområda blir færre og mindre.

Baby elvemuslinger som er kommet tilbake til side-bekk til Mjåtveitelven

 

Elvemusling 

I Meland er elvemuslingen ein av artane på raudlista og har vorte rangert som ein prioritert art i nasjonal samanheng. Arten er ein indikator på god miljøtilstand i naturlege elver og bekker, men har hatt ein dramatisk tilbakegang. Norge har i dag meir enn halvparten av den europeiske bestanden av elvemusling, og dette gjer han til ein ansvarsart for Norge. Elvemuslingen er avhengig av tilgang til laks eller aure for å vekse og overleve. Når auren eller laksen forsvinn frå elvene forsvinn òg muslingen.  I tillegg til at elvemuslingen er avhengig av andre artar for å overleve, trugar lokal forureining og inngrep som røyrlegging av sidebekker og hogst av kantvegetasjon elvemuslingens levevilkår. For at Mjåtveitelva i framtida også kan huse ein livskraftig populasjon av elvemusling, må både omsynet til vassdraget og vasskvaliteten betrast.

                                    Vinterstemning ved Mjåtveitelven  

 

Forvaltaransvaret Vi har eit ansvar som strekk seg langt ut over eigen person, nasjon og generasjon. Våre liv er innvevd i økosystem og syklusar i naturen, gjennom vårt forbruk av mat, vatn, energi og materialar. Menneska er djupt knytt til, og avhengig av, velfungerande økosystem. Å bry oss om desse, er å bry oss om oss sjølve. Kor godt vi lærer oss å leve i samspel med naturen avgjer våre livsmoglegheiter. Ein av hovudårsakene til nedbygging av biomangfaldet er vår manglande evne til å motstå det aukande presset på naturen, det vere seg grunna utbygging, forureining eller annan negativ menneskeleg aktivitet. Det er anerkjent i norsk lov at naturen har eigenverdi. Dette byggjer på tanken om at alle livsformer og urørt natur har verdi i seg sjølv. Det mangfaldet som fins av artar, naturtypar og genetiske arvematerial i Meland, er del av verdas felleseige. Vårt moralske og grunnlovfesta ansvar ligg i å forvalte desse slik at dei som kjem etter oss, har like gode mogelegheiter for å hauste, undersøke, utvikle, forske på og oppleve dei som oss. Skal vi ta vare på det biologiske mangfaldet, må dette vere grunnleggande i all aktivitet for hausting, bygging og næringsutvikling.   

Å stoppe tap av biologisk mangfald er mogeleg. Både forsking og gjennomførte prosjekt viser at miljøøydeleggingane kan stoppast og delvis reparerast. For å greie dette må vi evne å sjå at bevaring av biomangfaldet er eit mål i seg sjølve. Forvaltinga må unngå fragmentering i utbyggingsprosessar og prioritera opp kampen mot forureining i elvene og fjordane våre. Berre slik kan vi stanse tapet av biomangfald i Meland. Berre slik kan vi sikre at dei som kjem etter oss også vil kunne glede seg over og dra nytte av eit mangfaldig artsliv i kommunen vår. 

 

Kontroll av baby muslingene i sidebekkene til Mjåtveit elven

Kontroll av baby muslingene i sidebekkene til Mjåtveit elven

Etter flommen tidligere i Desember kontrollerte vi boksene som baby muslingene bor i. Det var mye slam som hadde lagt seg rundt  boksene så vi rengjorde de 2 boksene, muslingene levde i beste velgående som man kan se på det ene bildet under.

Merknader angående områderegulering for Dalstø – Mjåtveitstø i Meland kommune.

Merknader angående områderegulering for Dalstø – Mjåtveitstø i Meland 

Merknader angående områderegulering for Dalstø – Mjåtveitstø i Meland kommune.

Vi vil med dette komme med noen innspill og merknader ang det planlagte planområdet.

Vi mener det er av stor betydning for framtidlig trivsel for beboerne i dette området er at det blir lagt stor vekt på natur – friluftsliv og miljø.

Vi ser spesielt viktigheten av og ta vare på bekker -rennende vann som ikke må legges i rør men heller være en viktig naturressurs for store og små. Noe det er stor fokus på i mange kommuner rundt i landet, små bekker – elver graves opp igjen og ser dagens lys. Dette er også veldig viktig faktor når det gjelder framtidig ekstrem vær med flere flommer etc.

Vi vil derfor foreslå att Kloppedalsbekken som renner ut fra Mjåtveit natur og rensepark og videre ut i Mjåtveit elven blir vernet med 15 m på begge sider av bekken helt frem til hovedveien og gjenåpnet der den er midlertidig lagt i rør ved veien til Mjåtveitstø.

Etter råd fra råd-givende biologer ble det bestemt og fordele noen av babymuslingene som kom tilbake fra oppdretts anlegget på Austevoll til to bi- elver til Mjåtveitelven. Dette begrunnet med at de to bi-elvene var minst forurenset og hadde de rette forholdene biologisk for muslingene. 

Videre er det en bekk som renner fra Dalstø mot Mjåtveitstø som renner ut under ett av nøstene i Mjåtveitstø, dette er bekk som det er viktig og beholde gjennom hele dette området.

Vi ser viktigheten av og beholde merkede stier i området. Det er nå merket og opparbeidet en sti med klopper fra Kloppedalsbekken via Sedalen til Furefjellet – til Mjåtveitstø en flott rundtur som blir flittig brukt av to og firbente. Vi vil foreslå att den turstien etableres som en lysløype i forbindelse med utbyggingen, det kan settes opp flere rasteplasser med benker -gapahuk – bål-plasser etc.

Kan henvise til gode eksempler som Smørås fjellet – Hordnes skogen – Birkelands vannet i Fana.

Det er viktig og se på hele området som skal bygges ut på sikt, slik att det ikke bare etableres noen få sandkasser -lekeplasser – eller ballbinger men tenke mye større når det gjelder grønne lunger i området.

Viser videre til innspill fra NVE når det gjelder bekker og vassdrag i Meland kommune.

Alle vassdrag bør merkast tydeleg i plankartet. Område i og langs vassdrag er verdfulle for miljø og friluftsliv. Generelt gjeld at utbygging tett inn til vassdrag bør unngåast. Kommunen bør vurdere å innføre eit byggeforbod i eit bestemt meterbelte langs vassdrag. For å gi god oversikt og sikre god styring med vassdrag og vassdragsnære areal rår NVE til at kommunen nyttar arealbrukskategorien Bruk og vern av sjø og vassdrag, jf. PBL § 11-7 nr.6 til å merke alle vatn, elvar og bekkar. Dersom kommuneplanens arealdel legg opp til tiltak som inneber inngrep i vassdrag skal det i KU gjerast greie for om tiltaket påverkar ålmenne interesser i vassdraget. Som døme på ålmenne interesser kan nemnast fiskens frie gong, ålmenn ferdsel, naturvern, biologisk mangfald, vitskapleg interesse, kultur og landskapsomsyn, jordvern, omsyn til flaum og skred osv.

Nye tur skilt er kommet på plass

Nå er de nye tur-skiltene kommet på plass

Nå har de nye tur-skiltene kommet på plass, flott rundtur via Kloppedals bekken videre til toppen av Furefjellet så ned til Mjåtveitstø. 

Mjåtveitelvens forening har nettopp laget nye klopper i øvre delen av stien. Men stien blir godt besøkt så det trengs noe utbedringer noen steder, så de som ønsker kan plukke med seg noen flate steiner og plassere de i det bløteste partiene.

 

Elvemuslingane er tilbake!

Elvemuslingane er tilbake!

Nå har Mjåtveit elven fått tilbake 8 stk babymuslinger fra musling hotellet i Austevoll.  I de neste åra skal de åtte muslingene bo i små spesiallagde bokser som er plassert ut i sidebekker til Mjåtveitelven. 

Vi håper elven snart kan bli så sunn og rein att det kan plasseres ut mange flere babymuslinger med tiden. Målet er og bygge opp en levedyktig bestand av elvemuslinger slik det har vært i mange hundre år, noe som er kjent fra skriftlige kilder helt tilbake til 1720. 

Elvemuslingane-er-tilbake

Her er boksene som  babymuslingene skal bo i de nærmeste årene.

Fangst av ørret yngel som har elvemusling larver på gjellene.

Elevmusling babyer. 

NRK UT I NATUREN ELVEMUSLINGENES LIV

Flott innslag om elevmuslingenes liv på NRK. se link under.

https://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/PRTY12006709/12-05-2009

Løyve til kantklipping langs sti ved Mjåtveitelven

Løyve til kantklipping langs sti ved Mjåtveitelven

Kantklipping langs sti ved Mjåtveitelven

God artikkel om elvemuslingen

Peker ut veien videre for overvåkning av elvemusling

Peker ut veien videre for overvåkning av elvemusling

Siden 1999 har NINA overvåket elvemuslingen gjennom det nasjonale overvåkningsprogrammet for elvemusling. Nå har vi oppsummert erfaringene og resultatene fra de 16 første årene.

Se linken under:

Veien videre for overvåkning av elvemusling

Kloppedalsbekken - Mjåtveitelven

Inngrep i Kloppedalselven.

Som bildet viser kan vannføringen i denne bekken som kommer fra Kloppedalen bli ganske heftig. Dette en tilførsels bekk til Mjåtveitelven, dette er en oppvekst bekk for ørreten noe som er viktig og bevare. Men her har utbygger lagt deler av bekken i rør for og bruke område til lagringsplass for jord masser, dette med godkjenning fra Meland kommune. 

Overalt i Norske kommuner graver de opp bekker som tidligere er blitt lagt i rør da kunnskapen om hvor viktig de små bekkene er for det biologiske mangfoldet og mennesker trivsel med rennende vann.

Mjåtveitelvens forening har kontaktet NVE og fylkesmannen om dette tiltaket, som vi mener er ulovlig i henhold til naturmangfold loven og det å grave i en ørretbekk. 

Nå vil NVE og fylkesmannen gjennomføre befaring sammen med Meland kommune.

Videre har vi sendt en bekymringmelding til kommunen ang såpevann fra vaskeplass for biler som renner ut i nedre del av Mjåtveitelven.

Se svar fra Meland kommune under. 

Emne: Svar angående bekymringmelding om Mjåtveitelva.

Hei

Viser til deres epost av 27.03.2017 der de kommer med en bekymringmelding

om et utslipp til Mjåtveitelva.

Meland kommune har på bakgrunn av dette sendt et brev til Frekhaugmarka velforening og informert  de om aktivitet som kan påvirke vassdraget og hvordan dette kan unngås.

Til orientering så skal Meland kommune, Norges Vassdrags og Energidirektorat og Fylkesmannen i Hordaland befare Kloppedalsbekken. Det taes sikte på å gjennomføre befaringen av mai/juni.

Venleg hilsen

Marius Flemmen Knudsen

Skog- og miljøkonsulent i kommunane Meland og Modalen

Sentralbord  56 17 10 00 / 56 17 11 86

postmottak@meland.kommune.no

Såpevann i nedre del av Mjåtveitelven

 Såpevann i nedre del av Mjåtveitelven

 Såpevann i nedre del av Mjåtveitelven

Kloppedalsbekken

Her er dieseltanken plassert 4 m. fra bekken dersom noe uforutsett hender vil alt renne direkte ut i bekken (HMS) ?

Rossland ungdomskole på befaring langs Mjåtveitelven

Elever fra Rossland ungdomskole på elvevandring

Det var 18 elever fra natur-miljø og friluftsliv linjen fra Rossland ungdomskole sammen med lærer Mads Holmvik som hadde tatt turen til Mjåtveit, der fikk de en flott omvisning langs nedre del av Mjåtveitelven.

Frode Tufte fortalte om elvemuslingene og det rike biologiske mangfoldet i og rundt elven. Elevene kommer tilbake senere og skal delta med dugnad innsats det er mange ting som kan gjøres med stien etc.

Da er de nye info skiltene kommet på plass langs Mjåtveitelven

Da er de nye info skiltene kommet på plass langs Mjåtveitelven

Mye god informasjon om det biologiske mangfoldet i og langs elven.

Dette skiltet er plassert ved stien fra Mjåtveitvegen mot sjøen.

 Dette skiltet er plassert ved stien fra Mjåtveitvegen mot sjøen.

Dette er nede ved Elvevika.

 Dette er nede ved Elvevika.

 
Her ved den nye pumpestasjonen rett ovenfor fossen.

 Her ved den nye pumpestasjonen rett ovenfor fossen.

Bilde av Elveviken.